Alle har vi ting vi misliker. Dette på grunn av enten manglende interesse eller manglende kunnskap. Det var også tilfellet når det kom til meg og blogger. Jeg syntes at det var en arena der folk utleverte seg selv alt for mye og at en var veldig selvopptatt og overfladisk dersom en blogget.
Jeg merket etterhvert at jeg begynte å få fordommer mot enkelte på grunn av mine forutinntattheter, og som sykepleier var ikke dette en egenskap jeg ville at skulle prege meg. Vi har alle noen fordommer og negative egenskaper, men det er opp til oss selv hvor stor del av oss vi vil at det skal ta. Alle mennesker har jo sine egne verdier, ulike livserfaringer og interesser. Dette skulle vel ikke være det som avgjorde om jeg syntes at personer var gode mennesker eller ikke? Richard Burton hadde nok noe rett i sitatet: "Menneskets største fiende er mennesket."
Nå var det på tide å gjøre grep. Jeg tenkte på hva jeg selv kunne gjøre for å bli mer aksepterende. Et av stegene var å bli kjent med begrepet: blogg.... Hvordan skulle jeg gjøre dette? Jo, begynne å blogge selv. Jeg likte egentlig ikke tanken, men innså jo at jeg som folk flest både var litt overfladisk og selvopptatt til tider, så dette burde jo passe meg... Eller?
Jeg opprettet bloggen i desember og var klar til å begynne. Men det dukket fort opp problemer: hvordan skulle man blogge? Dette var jo slett ikke så enkelt som ved første øyekast, og jeg innså raskt at det kunne ta litt tid å bli kjent med bloggteknikken Jeg brukte litt tid frem til midten av januar før jeg tok en pause pga mitt eventyr til Afrika. Da jeg kom igjen derfra hadde jeg fått litt innføring og fått prøvd meg litt sammen med jentene jeg reiste sammen med på vår egen blogg. NÅ var jeg klar til å starte.
Jeg skulle egentlig bare prøve ut hvordan blogging fungerte, men oppdaget raskt at dette var moro. Noe som var MITT prosjekt og som ingen andre enn jeg la meg borti. Dette har blitt mitt lille fristed i hverdagen, og nå etter bare kort tid har jeg blitt hekta....
...JEG hekta på blogg!?!
Jeg er ikke redd for hva folk mener om bloggen, for den er min. Og som William Hazlitt har uttalt: "Den får aldri venner som er redd for å få fiender." Jeg håper nemlig på at mine "fiender" leser bloggen og blir hektet, for mitt mål er å holde mine venner nærme og mine fiender nærmere! (Dette vil jo irritere vettet av dem....)
Jeg merket etterhvert at jeg begynte å få fordommer mot enkelte på grunn av mine forutinntattheter, og som sykepleier var ikke dette en egenskap jeg ville at skulle prege meg. Vi har alle noen fordommer og negative egenskaper, men det er opp til oss selv hvor stor del av oss vi vil at det skal ta. Alle mennesker har jo sine egne verdier, ulike livserfaringer og interesser. Dette skulle vel ikke være det som avgjorde om jeg syntes at personer var gode mennesker eller ikke? Richard Burton hadde nok noe rett i sitatet: "Menneskets største fiende er mennesket."
Nå var det på tide å gjøre grep. Jeg tenkte på hva jeg selv kunne gjøre for å bli mer aksepterende. Et av stegene var å bli kjent med begrepet: blogg.... Hvordan skulle jeg gjøre dette? Jo, begynne å blogge selv. Jeg likte egentlig ikke tanken, men innså jo at jeg som folk flest både var litt overfladisk og selvopptatt til tider, så dette burde jo passe meg... Eller?
Jeg opprettet bloggen i desember og var klar til å begynne. Men det dukket fort opp problemer: hvordan skulle man blogge? Dette var jo slett ikke så enkelt som ved første øyekast, og jeg innså raskt at det kunne ta litt tid å bli kjent med bloggteknikken Jeg brukte litt tid frem til midten av januar før jeg tok en pause pga mitt eventyr til Afrika. Da jeg kom igjen derfra hadde jeg fått litt innføring og fått prøvd meg litt sammen med jentene jeg reiste sammen med på vår egen blogg. NÅ var jeg klar til å starte.
Jeg skulle egentlig bare prøve ut hvordan blogging fungerte, men oppdaget raskt at dette var moro. Noe som var MITT prosjekt og som ingen andre enn jeg la meg borti. Dette har blitt mitt lille fristed i hverdagen, og nå etter bare kort tid har jeg blitt hekta....
...JEG hekta på blogg!?!
Jeg er ikke redd for hva folk mener om bloggen, for den er min. Og som William Hazlitt har uttalt: "Den får aldri venner som er redd for å få fiender." Jeg håper nemlig på at mine "fiender" leser bloggen og blir hektet, for mitt mål er å holde mine venner nærme og mine fiender nærmere! (Dette vil jo irritere vettet av dem....)
Hei tuppenella
SvarSlettTenk koss de ha vorre ves alle vi som he fordomma mot nåkka ha prøvd de fær å få bort våre fordomma.
I he fordomma mot sa så bruka dop, mæn de betyr ikkje at i vel prøve dop sjølv fær å bli kvitt dei. Men ellers så lika i tanken din
;-)))
Have a nice day
Flott innlegg forresten!
Haha...
SvarSlettGjelder selvsagt ikke alt man har fordommer mot, men er det ufarlig, så bare prøv det ;-)
Har du fordommer mot de som går i joggebukse hele tiden, tar du ingen skade av å prøve det i en uke selv. :-D
Ha en fin dag.